Julen er reddet:)

Khan har tatt livet av rotta si... den var blodig, amputert og operert så vi fant ut at det mest humane var å la den hvile i fred;) Heldigvis for Khan er det noen som er glad nok i ham til å kaste seg ut i kaoset på Ikea for å kjøpe nye rotter. Lillesøster stilte opp og kjøpte en rotte i hver farge til bølla vår. Khan greide ikke å vente til julaften så han fikk lov til å velge seg en rotte med en gang. Han var kjapp som et lyn og grep både den hvite og den svarte i en jafs og stakk fornøyd av gårde, men nei han fikk bare en... senere på kvelden kom vi hjem med rottene i en pose som ble satt i stua. Da skjedde det noe rart... plutselig var det rotter overalt! Khan hadde funnet kilden og stille og rolig pakket ut alle julepresangene:) Sniken!

Ellers er han ivrig deltagende i alle forberedelser til jul. Pakkebånd er noe av det beste som finnes og baking av småkaker er utrolig spennende! Dessverre for meg har Khan nå blitt lang nok til å nå et godt stykke inn på kjøkkenbenken... Kokosboller er tydeligvis digg! Han fikk heldigvis bare i seg en liten smak før sjokoladetrekket skulle på, men likevel... trodde jeg skulle le meg skakk da han kom ut fra kjøkkenet med en klissete hvit snute:D Merry Christmas:D Tur er derimot ikke kult i kulda. Khan og jeg kledde på oss og gjorde oss klare, men da jeg skulle sette på båndet var han søkk vekk! Han hadde håpefullt krøpet opp i sengen sin, slikket av kokosbollekliss av nesen og så på meg med øyne som sa MÅ vi ut?? Og ja, det MÅTTE vi!

Ut på tur aldri sur:)

I dag har vi benyttet anledningen til en lang tur til Østernvann på Fossum. Østern er et utrolig flott turområde, rett utenfor døren til mamma og pappa. Vi var først innom dem og tok en kaffe og henta bursdagsgaver og så satte vi kursen opp i skogen:) Man må benytte anledningen mens sprengkulda holder seg litt på avstand og før skientusiastene tar helt overhånd! Enda er det ingen preppa løyper så det ble ingen sure miner til oss fotgjengere. Noen skiløpere var det riktig nok og de var en liten smule skumle... Khan er ikke helt sikker på hva han synes om folk som kommer i 100, lager rare skrapelyder og veiver med lange pinner... Han holdt seg godt ute i kanten:)

Vi traff masse hunder og blide turgåere. Nordmenn er litt rare sånn, på gata ser vi ikke på hverandre, men i skogen smiles og nikkes det... Ola la også et lite spor for Khanbanan. Han er helt oppslukt av spor og lar seg ikke påvirke av vimsete settere rett bak ham eller at det denne gangen var mer kronglete terreng. Når Khan sporer har han det tydeligvis så gøy at alt annet er uinteressant:D

Rotta gikk til angrep

De fleste melketennene til Khan har vel snart falt ut, den ene hjørnetanna har vært løs i noen dager og vi lurte på når den skulle falle ut. Den så ut til å plage han litt i dag så jeg gjorde en liten innsats på lekefronten; Khan digger å leke med rotta og teppet, men han var ikke like bitevillig som vanlig, så tydelig at han hadde litt ubehag med noen tenner.
Etter litt tur og aktivitet var han supergira og vi satte i gang dra-leken med rotte og teppe.. Først datt det ut en jeksel, så spratt det ut en hjørnetann og så kom den siste hjørnetanna som har vært løs noen dager - og Khan er like forundret hver gang det detter ting ut av munnen hans. Tenner kan også lekes med selvsagt, de kastes rundt på gulvet og det er kjempekult, lurer på om han tror det er småstein?! Han har det gøy i alle fall.

Det har selvfølgelig gått utover rotta igjen, og denne gangen ser det ut som den har vært i krigen og blitt hardt skadet.. Tror kanskje Khan ønsker seg ny rotte til jul?!

Rotta gikk til angrep og Khan's tenner fløy ut...

Halen er nesten borte, beinet amputert, ørene er slitt, buken sydd igjen og ellers dekket med blod, lukter godt den her nå gitt.

Det er ikke greit å være rotte...

Khan er en ekte rottejeger.. Men enn så lenge er det heldigvis bare lekerotta som har fått unngjelde:) Noen har tydeligvis ikke sovet så godt i natt og det er selvfølgelig koserotta sin feil! Dette var synet som møtte Ola i dag morges:


Ola tok ansvar for vandalens handlinger og samlet opp rotta og "innvollene" som best han kunne og la dem på kjøkkenbenken. Senere var det klart for litt kirurgi utført av en veldig ufaglært kirurg... Jeg samlet sammen stoppen og stappet inn som best jeg kunne! Rotta overlevde med et nødskrik. Den har nå kun ett ben, en halv hale og noen solide arr på kroppen som minne fra "Skrekknatten" ;)

Resultat:



Khan trakk et lettelsens sukk:) Han angret tydelig og savnet rotta han har hatt siden valpekassen hos Kennel Lisienta!